Innspilling på Natten

I november 2018 bar det til fjells med diverse lass med utstyr. Først en helg med transport og rigging, og så to helger med innspilling. Vi flyttet ut det meste av møblene fra stua og inntok egentlig det meste av hytta med kontrollrom på TV-stua og forsterkere utplassert på diverse soverom. Metervis med ledninger fløt som spagetti over alt. Vi la listen på et moderat nivå, og ville begrense oss til å spille inn 2-3 låter slik at vi fikk tid til å perfeksjonere oss litt, i den grad vi var i stand til det… Andreas Nilsen, gitaristen i Vestlandsfanden, ble hyret inn som produsent. Jeg husker første fredags kveld. Vi lagde middag og som vanlig, med godt drikke til. Stemningen var god, selv om nok alle var litt spente. Jeg tenkte at vi slapper av i kveld og starter på jobben i morgen tidlig, så det ble et par glass rødvin. Men neida! Plutselig kalte Andreas inn til opptak og ingen slapp unna. Da var det bare å skride til verket og for min del, prøve å finne tangentene.

Den som faktisk utløste det hele var Bente som ville gi Dag en spesiell 60-årspresang. Hun hadde spart opp penger og allierte seg med Tore for å finne et profesjonelt studio som kunne huse oss. Dette var noe de to holdt hemmelig og de hadde det sikkert veldig moro med å legge planer som bare de visste om. I ettertid fikk vi jo vite litt om prosessen, og de vurderte flere alternativer inklusiv studioet til Narum oppe på Toten. Men etter noen runder, kom Tore på en god ide! Vi legger det hele til hytta til Dag på Natten, og leier inn en produsent utenfra. Da får vi både studio og boplass i samme slengen, og kan kose oss i rolige omgivelser oppe i høyden på Nesbyen. Så tenkt, så gjort

Trykk på knappen under for å se mer om Andreas

Vi hadde for anledningen valgt låter som vi har laget selv, dvs. som Kisse og Geir hadde laget. Kisse's låt kalt 'Vi så stjerner' hadde norsk tekst, noe som var et klart unntak i Why Not sammenheng. Vi ville jo gjerne gjøre noe spesielt og forhåpentligvis bra. Låten handler om tiden tilbake i kjelleren til Tore, hvor noen hadde drømmer om å bli rockestjerner. Slik gikk det jo ikke… Kan for øvrig høres her (link til låten). Den andre sangen var skrevet av Geir helt tilbake på 70-tallet og heter 'I don't know why', en låt om kjærlighetssorg slik den bare kunne være på den tiden. (Link til sangen)

Så braket det løs. Andreas kjørte oss ganske hardt. Tidlig og sent. Alle partier i låtene ble spilt om igjen og om igjen til det satt som han og vi ville. En skikkelig dugnad som også satte oss litt på prøve, for hvem kan være enig om alt i musikk?

Og slik gikk nå dagene og kveldene. Andreas var sist i seng og først opp, så her var det topp innsats og dedikasjon. Flink fyr med akkurat den kunnskapen og støtten vi trengte. For øvrig, fikk vi jo kost oss litt også. Maten står alltid i sentrum når vi er på tur, og et par turer i boblebadet gjorde også godt for etter hvert litt slitne musikere. Alt i alt ble det en unik og fin opplevelse som bidro til at vi faktisk kan sette noen spor etter oss.